Av denne grunn legger europeiske retningslinjer for solkrem særlig vekt på en balansert beskyttelse mot både UVB- og UVA-stråling. Produsenter som utvikler solkrem eller kosmetiske produkter med påstander om solbeskyttelse, bør derfor vurdere UVA-beskyttelsen ved hjelp av egnede og vitenskapelig anerkjente testmetoder.
Hva er UVA-stråling?
Ultrafiolett stråling fra solen deles vanligvis inn i UVA- og UVB-stråling.
UVB-stråling er nært knyttet til solbrenthet og er den viktigste strålingstypen som måles ved beregning av solbeskyttelsesfaktoren (SPF).
UVA-stråling trenger dypere inn i huden og bidrar til for tidlig aldring av huden og langvarige hudskader. Den spiller også en rolle i prosesser knyttet til utviklingen av hudkreft.
I motsetning til UVB-stråling fører ikke eksponering for UVA-stråling alltid til en umiddelbar synlig reaksjon, som for eksempel solbrenthet. Forbrukerne kan derfor bli utsatt for betydelig UVA-stråling uten å merke virkningene av den med en gang.
Det er derfor effektive solkremprodukter bør gi beskyttelse mot et bredt spekter av ultrafiolett stråling.
Hvorfor er UVA-testing nødvendig?
SPF-verdien alene kan ikke vise hvor god UVA-beskyttelse en solkrem gir.
To formuleringer med samme SPF-verdi kan gi svært forskjellige nivåer av UVA-beskyttelse. Hvilke typer UV-filtre som brukes, deres konsentrasjon, fotostabilitet, fordeling i formuleringen og den filmen som dannes på huden, kan alle påvirke UVA-beskyttelsen.
UVA-testing gir målbare bevis på beskyttelsen som det ferdige produktet gir.
I henhold til Kommisjonens forordning (EU) nr. 655/2013 skal påstander om kosmetiske produkter underbygges av tilstrekkelig og verifiserbar dokumentasjon. Produsenter som fremsetter påstander om UVA-beskyttelse eller bredspektret beskyttelse, må derfor ha relevante testdata som underbygger disse påstandene.
Europeiske krav til UVA-beskyttelse
EU-kommisjonens anbefaling 2006/647/EF fastsetter et viktig prinsipp for balansert solkrembeskyttelse.
UVA-beskyttelsesfaktoren bør utgjøre minst en tredjedel av den oppgitte SPF-verdien.
For eksempel bør en solkrem merket med SPF 30 gi en UVA-beskyttelsesfaktor på minst 10. Et produkt merket med SPF 50 bør gi en UVA-beskyttelsesfaktor på minst ca. 16,7.
I anbefalingen presiseres det også at den kritiske bølgelengden bør være på minst 370 nanometer.
Disse kriteriene skal sikre at solkremprodukter gir tilstrekkelig bred beskyttelse over hele UVA- og UVB-spekteret, i stedet for at beskyttelsen hovedsakelig er konsentrert i UVB-området.
ISO 24443: In vitro-testing av UVA-beskyttelse
En av de viktigste internasjonale standardene som brukes til å vurdere UVA-beskyttelse, er ISO 24443:2021, Kosmetikk – Bestemmelse av solkrems UVA-fotobeskyttelse in vitro.
Denne standarden beskriver en in vitro-metode for å karakterisere UVA-beskyttelsen til solkremer. Den er utformet for å generere en UV-spektralabsorpsjonskurve som kan brukes til å beregne relevante parametere for UVA-beskyttelse.
Under testen påføres en kontrollert mengde solkrem på spesialtilberedte testplater. Produktet fordeles nøye for å danne et representativt lag.
Deretter måles gjennomtrengningen av ultrafiolett stråling gjennom produktlaget ved hjelp av spesialisert laboratorieutstyr. Prøvene utsettes også for en definert UV-dose for å vurdere produktet etter bestråling.
De oppnådde spektraldataene brukes til å bestemme UVA-beskyttelsesfaktoren in vitro og vurdere produktets UVA-ytelse.
Siden påføringsteknikk, plateegenskaper, bestrålingsforhold og instrumentelle målinger kan påvirke resultatet, bør prosedyren utføres i henhold til standardisert metodikk av et erfarent laboratorium. ISO 24443:2021 fastsetter spesifikt en in vitro-prosedyre som er ment å karakterisere UVA-beskyttelse og bestemme spektrale absorpsjonsegenskaper på en reproduserbar måte.
ISO 24442: In Vivo UVA-testing
UVA-beskyttelse kan også evalueres ved hjelp av en in vivo-metode beskrevet i ISO 24442.
Denne metoden måler UVA-beskyttelsen hos mennesker ved å vurdere vedvarende pigmentmørkning forårsaket av kontrollert UVA-eksponering.
Solkremen påføres bestemte områder av huden. Disse områdene utsettes deretter for nøye kontrollert UVA-stråling, og hudens reaksjon vurderes i henhold til den standardiserte prosedyren.
Resultatene brukes til å beregne UVA-beskyttelsesfaktoren for det testede produktet.
In vivo-testing av UVA-stråling krever nøye kontrollerte forsøksbetingelser, riktig utvelgelse av deltakere og kvalifisert personell. Av denne grunn bør den kun utføres av laboratorier med tilstrekkelig erfaring og etisk tilsyn.
Hva er kritisk bølgelengde?
Kritisk bølgelengde er en måleenhet som brukes til å vurdere hvor bredt spekter av ultrafiolett stråling en solkrem absorberer.
Den beregnes ut fra solkremens UV-absorpsjonsspektrum. En høyere kritisk bølgelengde indikerer generelt at beskyttelsen strekker seg lenger inn i UVA-området.
I henhold til EU-kommisjonens anbefaling om solkrem bør den kritiske bølgelengden være minst 370 nm.
Dette kravet bidrar til å vise at solkremen gir bredspektret beskyttelse, i stedet for sterk beskyttelse innenfor bare en smal del av UV-spekteret.
Kritisk bølgelengde bør ikke forveksles med UVA-PF. De to målingene gir ulik informasjon og brukes sammen når man skal vurdere solkrems ytelse når det gjelder UVA-beskyttelse.
UVA-sirkel-logoen
Mange solkremprodukter som selges i Europa har bokstavene «UVA» i en sirkel.
Dette symbolet brukes ofte for å angi at produktet gir UVA-beskyttelse i samsvar med EU-kommisjonens anbefalte forhold mellom UVA-beskyttelse og SPF.
Symbolet bør kun brukes når produktets UVA-ytelse er tilstrekkelig dokumentert gjennom testing.
Produsenter bør derfor sørge for at den målte UVA-beskyttelsesfaktoren oppfyller det anbefalte minimumskravet på en tredjedel av den angitte SPF-verdien, og at de relevante kriteriene for bredspektret beskyttelse er oppfylt, før de bruker angivelser om UVA-beskyttelse på emballasjen.
Dokumentasjon av UVA-testresultater
UVA-testrapporter bør oppbevares som en del av den tekniske dokumentasjonen for kosmetikkproduktet.
Produktinformasjonsdokumentet(PIF) må inneholde dokumentasjon på de påståtte virkningene av det kosmetiske produktet, dersom dette er berettiget ut fra produktets art eller virkning.
For et solkremprodukt som hevder å gi UVA-beskyttelse, bidrar laboratorierapporter og dokumentasjon som underbygger virkningen til å vise at påstandene som presenteres for forbrukerne er tilstrekkelig underbygget.
Dokumentasjonen skal tydelig identifisere det testede produktet og metoden som er brukt, slik at resultatene kan knyttes til den formuleringen som er brakt på markedet.
Hva skjer hvis et produkt ikke består UVA-testen?
En solkrem kan oppnå den angitte SPF-verdien, men likevel ikke gi tilstrekkelig UVA-beskyttelse.
For eksempel kan den målte UVA-PF-verdien ligge under en tredjedel av SPF-verdien, eller produktet kan kanskje ikke oppnå den forventede kritiske bølgelengden.
I slike tilfeller kan det hende at produsentene må revurdere UV-filtersystemet, forbedre fotostabiliteten, justere sammensetningen eller vurdere det oppgitte beskyttelsesnivået på nytt.
Etter en omfattende reformulering bør produktet testes på nytt for å kontrollere ytelsen.
Betydningen av UVA-beskyttelse i solkremprodukter
UVA-testing er en grunnleggende del av vurderingen av solkremers ytelse på det europeiske markedet. Mens SPF først og fremst måler beskyttelsen mot UVB-stråling, viser UVA-testing om et produkt også gir tilstrekkelig beskyttelse mot de lengre ultrafiolette bølgelengdene.
I Europakommisjonens anbefaling 2006/647/EF anbefales en UVA-beskyttelsesfaktor på minst en tredjedel av den angitte SPF-verdien og en kritisk bølgelengde på minst 370 nm. Internasjonale standarder som ISO 24443 fastsetter standardiserte metoder for å vurdere UVA-beskyttelse in vitro.
For kosmetikkprodusenter er UVA-testing ikke bare en formell laboratorieprosedyre. Den gir det vitenskapelige grunnlaget som trengs for å underbygge troverdige påstander om solbeskyttelse, sikre nøyaktig produktdokumentasjon og tilby forbrukerne en balansert beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråling.
