I motsetning til mange påstander innen kosmetikk kan SPF-verdier ikke anslås ut fra en sammensetning eller beregnes utelukkende på grunnlag av konsentrasjonen av UV-filtre. De må fastsettes ved hjelp av validerte testmetoder som påviser beskyttelsesnivået som det ferdige produktet gir.
Innenfor Den europeiske union er solbeskyttelsesmidler regulert som kosmetikk i henhold til forordning (EF) nr. 1223/2009. I tillegg til å overholde kosmetikkforordningen, bør produsenter følge Europakommisjonens anbefaling 2006/647/EF om solbeskyttelsesmidlers virkning og påstander knyttet til disse. Denne anbefalingen fastsetter prinsipper for underbygging av påstander om solbeskyttelsesmidler og har blitt den aksepterte referansen i hele den europeiske kosmetikkindustrien.
Er SPF-tester lovpålagt?
Kosmetikkforordningen inneholder ikke noen spesifikk bestemmelse som fastslår at alle solkremer må gjennomgå en SPF-test. Produsentene har imidlertid et lovpålagt ansvar for å sikre at alle påstander om kosmetiske produkter er sannferdige, underbygget av tilstrekkelig dokumentasjon og ikke villedende for forbrukerne.
En SPF-verdi er en påstand om virkning. I henhold til Kommisjonens forordning (EU) nr. 655/2013 må påstander om kosmetiske produkter underbygges av tilstrekkelig og verifiserbar dokumentasjon. Siden SPF-verdien angir et målbart beskyttelsesnivå, forventes det generelt at påstanden underbygges gjennom egnede laboratorietester.
I praksis må kosmetiske produkter som markedsføres med SPF-påstander, ha testdata som viser at det oppgitte beskyttelsesnivået er korrekt.
Hva måler SPF?
SPF, eller solbeskyttelsesfaktor, måler hvor effektivt en solkrem beskytter huden mot ultrafiolett B (UVB)-stråling.
UVB-stråler er den viktigste årsaken til solbrenthet og bidrar til hudskader og utvikling av hudkreft. SPF-verdien angir beskyttelsesnivået som er målt under kontrollerte testforhold.
En høyere SPF gir generelt bedre beskyttelse mot UVB-stråling, selv om økningen ikke er proporsjonal. For eksempel gir SPF 50 ikke dobbelt så god beskyttelse som SPF 25.
Det er viktig å merke seg at SPF ikke måler beskyttelsen mot ultrafiolett A-stråling (UVA). UVA-beskyttelsen vurderes separat ved hjelp av egne testmetoder og er underlagt egne lovkrav.
Hvilke testmetoder brukes?
I de europeiske retningslinjene anerkjennes internasjonalt aksepterte, standardiserte metoder for å bestemme SPF-verdien.
Tradisjonelt har SPF blitt målt gjennom in vivo-tester, der solkremen påføres huden til frivillige deltakere under nøye kontrollerte laboratorieforhold. Produktets evne til å forsinke UV-indusert hudrødhet sammenlignes deretter med ubehandlet hud for å beregne SPF-verdien.
De siste årene har validerte in vitro-metoder også fått stadig større betydning. Vitenskapelige fremskritt og myndighetenes tiltak for å redusere testing på frivillige mennesker har ført til utviklingen av alternative laboratoriemetoder for visse vurderinger av solkremer. Avhengig av påstanden og gjeldende standarder kan disse metodene benyttes der de er blitt valideret på riktig måte.
Hvordan klassifiseres SPF-angivelser?
EU-kommisjonen anbefaler å forenkle angivelsene på solkremer for å gjøre dem lettere å forstå for forbrukerne.
I stedet for å legge vekt på nøyaktige SPF-tall alene, klassifiseres solkremprodukter generelt i fire beskyttelseskategorier:
- Lav beskyttelse
- Middels beskyttelse
- Høy beskyttelse
- Svært høy beskyttelse
Hver kategori tilsvarer bestemte SPF-intervaller. For eksempel faller produkter merket med SPF 50 eller SPF 50+ innenfor kategorien «svært høy beskyttelse».
Denne tilnærmingen gjør det enklere for forbrukerne å sammenligne produkter, samtidig som risikoen for villedende markedsføring reduseres.
Hva med UVA-beskyttelse?
I europeiske anbefalinger understrekes det at effektive solkremprodukter bør beskytte mot både UVB- og UVA-stråling.
For å sikre en balansert beskyttelse bør den målte UVA-beskyttelsesfaktoren utgjøre minst en tredjedel av den oppgitte SPF-verdien. I tillegg bør produktet oppfylle de anbefalte kriteriene for kritisk bølgelengde, som viser at det gir bredspektret UV-beskyttelse.
Når disse kravene er oppfylt, kan produsentene bruke UVA-logoen som vanligvis vises på emballasjen til solkrem over hele Europa.
Siden UVA-testing innebærer egne prosedyrer og vurderingskriterier, regnes den som en selvstendig del av vurderingen av solkrems ytelse.
Hvorfor kan ikke SPF beregnes ut fra formelen?
Produsenter anslår noen ganger en forventet SPF under utviklingen av produktet ved å ta hensyn til hvilke typer UV-filtre som brukes og konsentrasjonene av disse.
Den faktiske beskyttelsen som den ferdige solkremen gir, avhenger imidlertid av mange faktorer som påvirker hverandre, blant annet fordelingen av ingrediensene, partikkelstørrelsen, emulgeringen, filmdannelsen på huden, produktets påføringsegenskaper og formuleringens stabilitet.
Små endringer i sammensetningen kan ha stor innvirkning på solkremsens ytelse, selv om UV-filtrene i seg selv forblir uendret.
Av denne grunner laboratorietesting av det ferdige produktet fortsatt avgjørende.
Hvilke produkter må gjennomgå SPF-testing?
Ethvert kosmetisk produkt som hevder å gi solbeskyttelse, bør ha dokumentasjon som underbygger SPF-påstanden.
Dette omfatter både tradisjonelle solkremer og produkter som fuktighetskremer til ansiktet, dagkremer, foundation, leppepomader, BB-kremer, CC-kremer og andre kosmetikkprodukter som markedsføres med SPF-verdier.
Selv om solbeskyttelse fremstilles som en sekundær fordel, forventes det at produsentene kan dokumentere det oppgitte beskyttelsesnivået.
Sikre langvarig effekt av solkrem
Å påvise den opprinnelige SPF-verdien er bare en del av produktvurderingen.
Produsentene bør også sørge for at solkremen opprettholder sin virkning gjennom hele den tiltenkte holdbarhetstiden. Stabilitetsundersøkelser bidrar til å bekrefte at formuleringen forblir fysisk og kjemisk stabil, og at UV-filtrene fortsetter å virke som forventet under normale oppbevaringsforhold.
Emballasjens egenskaper kan også påvirke solkrems ytelse, særlig der følsomme UV-filtre kan påvirkes av lys, oksygen eller interaksjoner med emballasjematerialet.
Vanlige årsaker til at produkter ikke består SPF-testen
Det hender av og til at solkremprodukter ikke oppnår det forventede beskyttelsesnivået under laboratorietesting.
Dette kan skyldes at UV-filtrene ikke er optimalt avbalansert, at sammensetningen ikke danner en jevn beskyttende film på huden, at de aktive ingrediensene blir ustabile over tid, eller at variasjoner i produksjonen påvirker produktets konsistens.
Dersom testene viser at den målte SPF-verdien er lavere enn den oppgitte verdien, kan det hende at produsentene må endre produktets sammensetning, justere den oppgitte SPF-verdien eller gjenta testene etter å ha gjort forbedringer.
